varmekilder

Varmekilder er kilder til varme som brukes til oppvarming av bygninger, varmtvann og industrielle prosesser. Begrepet omfatter både direkte varme som genereres ved forbrenning av brensler på stedet og indirekte varme som produseres i et anlegg og distribueres som varmt vann eller damp. Varmekilder kan være primære energikilder eller sekundære produksjonskilder som omformer energi til varme.

De viktigste typene varierer etter hvordan varmen genereres og leveres. Fossile brensler som olje, naturgass og kull har historisk vært dominerende fordi de gir høy effekt og enkel installasjon, men fører til CO2-utslipp og prisendringer. Elektrisitet brukes ofte til oppvarming via elektriske ovner eller varmeformidlere og avhenger av hvordan strømmen er produsert. Fjernvarme distribuerer varmt vann eller damp fra et sentralt anlegg til flere bygg, og kan drives av bio, avfall, spillvarme eller fossile kilder.

Fornybare og energieffektive varmekilder inkluderer solvarme fra solfangere som varmer vann, varmepumper (luft-, jord- eller vannbaserte) som flytter varme istedenfor å skape den, og biomasse som brenner trevirke eller pellets. Geotermisk varme utnytter jordens eller grunnvannets temperatur. Systemer kan kombineres med energilagring, for eksempel sesonglagring, for å møte varmebehovet gjennom året.

Valg av varmekilde påvirkes av kostnader, klima, bygningens isolasjon, varmebehov og miljømål. Sikkerhet og regulering, inkludert utslipp, ventilasjon, brannsikkerhet og byggeregler, spiller også en viktig rolle.