refleksiv

Refleksiv beskriver noe som er knyttet til refleksjon, eller en grammatisk kategori der et forhold gjelder mellom et element og seg selv. Begrepet brukes i flere fagfelt, blant annet lingvistikk og logikk/matematikk, og kan referere til både språkets særtrekk og til matematiske egenskaper hos relasjoner.

I lingvistikken brukes refleksiv om konstruksjoner der subjektet handler om eller i seg selv, ofte ved hjelp av refleksive pronomen. I norsk brukes for eksempel pronomenet seg i setninger som han kledde seg, hun så seg i speilet, eller de vasket seg. I tillegg kan seg selv brukes som et intensiveringspronomen for å understreke handlingens agent: han reddet seg selv. Refleksive pronomen fungerer som direkte eller indirekte objekter i den refl eksive konstruksjonen. Mange språk har andre måter å uttrykke refleksivitet på, som spesifikke avledninger av verb eller egne setningsstrukturer.

I logikk og matematikk er en relasjon refleksiv hvis hvert element står i forhold til seg selv. Formelt: en relasjon R på et sett A er refleksiv dersom for alle a i A gjelder at aRa. Eksempelvis er likhet (=) en refleksiv relasjon, fordi hvert element er likt med seg selv. Refleksivitet er en av kjennetegnene som ofte stilles sammen med andre egenskaper som symmetri og transitive, særlig når man diskuterer likhet, ekvivalensrelasjoner og forskjellige typer algebraiske strukturer.

Kort oppsummert refererer refleksiv både til språklige uttrykk der handlingen går på subjektet, og til en matematisk egenskap der et element står i forhold til seg selv.