Refleksivitet

Refleksivitet er et begrep som beskriver evnen til å reflektere over egne tanker, handlinger og de sosiale forholdene som former dem. I sin bredeste betydning innebærer refleksivitet selvrefererende prosesser hvor utsagn, praksiser og teorier peker tilbake på seg selv. Innen språkvitenskapen brukes termen ofte om refleksive konstruksjoner, der subjektet også er objekt, som pronomenet seg på norsk eller myself på engelsk.

I samfunnsvitenskapene er refleksivitet et sentralt metodisk prinsipp. Forskeren erkjenner sin egen posisjon, verdier og forutinntattheter, og hvordan disse kan påvirke datainnsamling, tolkning og representasjon. Refleksivitet innebærer derfor å gjøre bevisste hvilke forutsetninger studien hviler på og å dokumentere disse i analysen.

I antropologi og sosiologi betegnes refleksivitet også som aktørenes og forskerens oppmerksomhet om hvordan praksiser blir produsert og utfordret. Feltarbeid kan inkludere memos, samtaler om feltknuter og diskusjon av forskerens rolle. Dette bidrar til større transparens og til en mer nyansert forståelse av sosial praksis og kunnskapsproduksjon.

I moderne tenkning, som for eksempel refleksiv modernitet, beskrives hvordan samfunn og individ blir stadig mer bevisste om og kritiske til sine egne konstruksjoner. Refleksivitet gir også verktøy for å undersøke og redusere skjevheter, samtidig som den kan gjøre analyser mer komplekse og utfordrende.