rammetyper

Rammetype er en betegnelse som brukes om klassifiseringer av dataminnet (RAM) basert på teknologi, grensesnitt og bruksområde. RAM er flyktig minne som lagrer data midlertidig for aktive prosesser.

Den mest brukte minneteknologien i generelle datamaskiner er DRAM (dynamic random-access memory), organisert i moduler som DIMM for skrivebord og SO-DIMM for bærbare. Moderne systemer bruker SDRAM-varianter, spesielt DDR-generasjoner: DDR, DDR2, DDR3, DDR4 og DDR5. Mobil og innebygde systemer bruker ofte LPDDR-versjoner, og grafikkort benytter GDDR eller HBM.

Minneskort varierer etter formfaktor og funksjoner: udimm (unbuffered) versus registered (buffered) minne, ECC (feilrettende) versus non-ECC, og forskjellen mellom UDIMM og RDIMM. ECC-minne brukes ofte i servere og arbeidsstasjoner der pålitelighet er viktig, mens mange vanlige PC-er bruker non-ECC.

Viktige spesifikasjoner inkluderer kapasitet per modul, hastighet i MT/s eller GHz, CAS-latens og spenning. Timinger uttrykkes ofte som CL-tRcd-tRP osv.; lavere tall indikerer raskere minne, men faktisk ytelse avhenger av systemoppsettet og minnekonfigurasjonen.

Kompatibilitet mellom hovedkort, CPU og RAM bestemmer hvilke typer RAM som kan brukes, samt maksimal hastighet og kapasitet. Minnekanaler, antall DIMM-er per kanal og NUMA-arkitektur påvirker ytelsen i servere og høyytelsesoppsett.

Fremtidige rammetyper fokuserer på økt båndbredde og tetthet, samt utvikling av teknologier for spesialiserte behov. Samtidig forblir grunnleggende distinksjoner mellom volatile DRAM-typer og andre minneteknologier relevante i enkelte bruksområder.