phospholipider

Fosfolipider (phospholipider på norsk) er amfipatiske lipider som består av en glycerol-rygg med to fettsyrekjeder og en fosfatgruppe som ofte har en annen polær hodegruppe festet. Den amfipatiske naturen gjør at fosfolipider spontant danner bilag i vann, med de hydrofobe fettsyrene vendt innover og de hydrofile hodene vendt mot vannet. Dette gjør fosfolipider til hovedbestanddeler i cellemembraner og i membranbundne organeller.

Vanlige typer inkluderer fosfatidylcholin (fosfolipid PC), fosfatidylethanolin (PE), fosfatidylserin (PS) og fosfatidylinositol (PI). Kardiolipin forekommer i mitokondriemembraner. Fettsyresammensetningen varierer mellom organer og vev og kan være mettede eller umettede, noe som påvirker membranfluiditet og tykkelse. Noen fosfolipider har etherbindinger eller plasmaloger og ulike hodegrupper, noe som styrker mangfoldet av fosfolipider i celler.

Fosfolipider har viktige funksjoner som både strukturelle komponenter og regulatoriske molekyler. De gir membranen mekanisk styrke og barrierefunksjon, og de deltar i signalering og trafikk i celler. For eksempel fungerer fosfolipidderivater av PI som kilde til sekundære budbringere i mange signalveier (som PIP2 og PIP3). Hydrolyse av fosfolipider av fosfolipasene frigjør andre signalmolekyler som diacylglycerol og arakidonsyre, som påvirker inflammatoriske og andre responser.

Syntese av fosfolipider skjer hovedsakelig i endoplasmatisk retikulum og Golgi, med senere remodellering i ulike vev. Fosfolipider brytes ned og resirkuleres kontinuerlig via fosfolipaser og andre enzymer, noe som opprettholder lipidbalansen i membraner.