fosfolipider

Fosfolipider er en gruppe lipider som er sentrale byggesteiner i cellemembraner hos eukaryote organismer. De består av en glyserolbackbone hvor to fettsyrekjeder er festet til den tredje hydroxylgruppen gjennomesterbindinger, og en fosfatgruppe som er koblet til en polær hodegruppe (for eksempel kolin, etanolamin, serin eller inositol). Denne strukturen gjør fosfolipider amfipatiske: de hydrofobe fettsyrekjedene stöter bort vann, mens den hydrofile hodegruppen møtes av vann, hvilket bidrar til dannelse av en lipidbilayer i vannløselige miljøer.

I cellemembraner danner fosfolipider dobbelte membranlag der de hydrofobe halene møtes og skaper en stabil barriere mellom inn- og utside av cellen eller organeller. Membranens fluiditet og kurvatur påvirkes av fettsyrenes lengde og graden av selvbinding (mettede versus umettede bindinger). Fordelingen av ulike hodegrupper gir variasjon i tykkelse, ladning og interaksjoner med proteiner og andre lipider.

De vanligste fosfolipidene i mennesker er fosfatidykolin (PC), fosfatidyletanolamin (PE), fosfatidylserin (PS) og fosfatidylinositol (PI). Det finnes også spesialiserte typer som kardiolipin i mitokondrier og plasmalipider i visse vev. Fosfolipider fungerer også som prekursorer for signalstoffer og meldingssystemer; for eksempel blir fosfatidylinositol-bisfostater (som PIP2) frigjort til DAG og IP3 ved aktivitet av fosfolipase C, noe som aktiverer ulike signalveier.

Syntese og metabolisme foregår hovedsakelig i endoplasmatisk retikulum via Kennedy- pathway og Lands-syklusen for akylremodellering. Fosfolipider utgjør en betydelig del av cellemembranens masse og er viktige for helse, med endringer i sammensetning assosiert med ulike sykdommer og fysiologiske tilstander.