Fettsyresammensetningen

Fettsyresammensetningen beskriver hvilke fettsyrer en fett- eller oljeprøve inneholder, og i hvilken andel de forekommer. Den angis etter kjedelengde (antall karbonatomer), metningsgrad (mettede, enumettede og flerumettede) og konfigurasjon (cis eller trans). Naturlige fettsyrer er i hovedsak cis-isomerer og har som regel et partall antall karbonatomer.

Sammensetningen varierer betydelig mellom kilder. Mettede fettsyrer som palmitinsyre (C16:0) og stearinsyre (C18:0) kan være dominerende i noen animalske fettprodukter, mens planteoljer ofte inneholder større andeler enumettede eller flerumettede fettsyrer. Olivenolje er for eksempel rik på oljesyre (C18:1, cis-9); solsikke- og soyaoljer har mye linolsyre (C18:2, n-6); marine fettkilder har langkjedede omega-3-fettsyrer som EPA (C20:5) og DHA (C22:6). Essensielle fettsyrer som linolsyre (C18:2, n-6) og alfa-linolensyre (C18:3, n-3) må tilføres med kosten; kroppen kan også omdanne noen av disse til lengre kjeder.

Betydning og analyse: Fettsyresammensetningen påvirker blant annet membranfluiditet, energilagring og produksjon av signalmolekyler. Analyse gjøres ofte ved gasskromatografi av fettsyremethylestere (FAME) etter transmethylasjon, og resultatene rapporteres som prosentandeler av hver fettsyre i totalfettet.

Nøkler til notasjon og eksempler: Fettsyreprofilen uttrykkes gjerne som C:D-nummer, for eksempel palmitinsyre C16:0, oleinsyre C18:1 (cis-9), linolsyre C18:2 (n-6) og alfa-linolensyre C18:3 (n-3).