periodicitet

Periodisitet er egenskapen til at noe gjentar seg med regelmessige mellomrom. Det gjentakende intervallet kalles en periode.

I matematikk er en funksjon f periodisk dersom det finnes et ikke-null T slik at f(x+T) = f(x) for alle x. Det minste positive T kalles den fundamentale perioden. Vanlige eksempler er sinus og cosinus med periode 2π. Konstantfunksjoner er et unntak og har en hvilken som helst periode; ikke-periodiske funksjoner som e^x er ikke periodiske.

I signalbehandling og fysikk kan periodiske signaler analyseres ved hjelp av Fourier-serier, som uttrykker dem som sum av harmoniske frekvenser. Begrepet henger sammen med sampling og Nyquist-kriteriet, som knytter samplingfrekvensen til den høyeste tilstedeværende frekvens.

Periodisk oppførsel observeres i naturen og i astronomien, som omløps- og rotasjonsperioder, diurnale sykluser, sesongmessige sykluser, samt hos pulsarer.

I kjemi og studiet av grunnstoffene refererer periodicitet til gjentakelsen av egenskaper i periodesystemet. Periodiske trender opptrer over både perioder og grupper og reflekterer underliggende elektronkonfigurasjoner.

I økonomi og klimaforskning forekommer periodisitet som sesongmessige mønstre og sykluser. Å oppdage periodisitet innebærer ofte spektralanalyse eller tidsseriedekomponering.