periferienheter

Periferienheter er eksterne eller innebygde enheter som kobles til et datasystem for å utvide funksjonaliteten og som ikke utgjør en del av kjernemaskinvaren som prosessor og minne. De gjør det mulig å samhandle med systemet, lagre data eller kommunisere med andre enheter.

De vanligste kategoriene er inndataenheter som tastatur, mus, skanner og mikrofon; utdataenheter som skjerm, skriver og høyttalere; lagringsenheter som ekstern harddisk, USB-flash og optiske drivere; kommunikasjonsenheter som modem, nettverkskort og USB-dongler samt Wi-Fi- og Bluetooth-adaptere; og spesialiserte eller kombinerte enheter som berøringsskjermer, grafikkpinner og biometriske lesere.

De fleste periferienheter kommuniserer via grensesnitt og standarder. Vanlige eksempler inkluderer USB, Bluetooth, Wi-Fi og Thunderbolt for eksterne enheter, samt PCIe og SATA for interne komponenter og lagring. Mange enheter støttes som plug-and-play og krever drivere eller programvare for full funksjonalitet; noen er hot-plug-capable og kan kobles til eller fra mens systemet kjører.

Installasjon og administrasjon av periferutstyr skjer vanligvis via operativsystemet. Mange enheter er enkle å bruke og plug-and-play, men noen krever drivere eller konfigurasjon for å utnytte full funksjonalitet. Strømforbruket varierer: bus-powered enheter trekker strøm fra grensesnittet, mens kraftkrevende enheter trenger separat strømforsyning. Kvalitet og kompatibilitet kan variere mellom produsenter og modeller.

Historien og utviklingen av periferienheter har vært preget av standardisering og økt mobilitet. USB har blitt dominerende for mange enheter, og trådløse løsninger har redusert behovet for kabler. Fremtiden forventer flere trådløse og integrerte enheter samt økt fokus på sikkerhet og personvern.