pasientkondisjon

Pasientkondisjon refererer til den samlede helsetilstanden til en pasient på et gitt tidspunkt. Begrepet dekker både fysiske og funksjonelle forhold, sykdomsprogresjon, sårbarhet og respons på behandling. Kondisjonen kan være stabil eller forverret, og den kan være akutt eller kronisk. Innholdet i en vurdering av pasientkondisjon varierer med kontekst, som akuttmedisin, kirurgi eller palliativ behandling.

En kartlegging av pasientkondisjon inkluderer ofte: vitale tegn (puls, blodtrykk, respirasjon, temperatur og oksygenmetning), mental status, smerte, bevissthetsnivå, mobilitet og funksjonsevne, ernæringsstatus og væske/balans, samt organfunksjon og relevante laboratorieparametere. I tillegg vurderes sykdomsbilde, comorbiditeter, medikasjon, allmenntilstanden og sosial/hensyn til trivsel. I operativ eller intensiv kontekst kan spesifikke vurderingsverktøy brukes for å estimere risiko og prognosis.

Praktisk brukes pasientkondisjonen som grunnlag for beslutninger og planlegging av behandling, overvåkning og ressursallokering. Den gir helsepersonell og ansvarlige et felles referansepunkt ved beslutninger om medisinske tiltak, ventilasjon, kirurgi eller rehabilitering, og den hjelper med kommunikasjon til pasienter og pårørende. Dokumentasjon av kondisjonen er vanlig i journalnotater og behandlingsplaner.

Det er viktig å merke seg at pasientkondisjon ofte er dynamisk og kan endre seg raskt, spesielt ved akutt sykdom eller etter inngrep. Derfor kreves regelmessig reassessment og justering av behandling, målt i relevante indikatorer som endringer i vitale tegn, bevissthet, smerte og funksjonsnivå samt behov for støtte eller intensiv behandling.