overflatestrømmer

Overflatestrømmer er horizontale bevegelser av havvann i den øverste delen av havet, vanligvis ned til noen titalls meter. De dannes hovedsakelig av vindstress på havflaten og påvirkes av jordrotasjonen, eller Coriolis-effekten, som får bevegelsen til å avvike til høyre på den nordlige og til venstre på den sørlige halvkule. Gjennom mekanismer som Ekman-transport og geostrofisk balanse danner overflatestrømmer et nettverk av brede, langsommere eller raskere strømmer som frakter varme, salt og andre egenskaper over store havområder.

Globale mønstre av overflatestrømmer består blant annet av subtropiske gyres i hvert havbasseng og forskjellige ekvatoriale strømmer. Eksempelvis finnes sterke vestlige kyststrømmer og næringssikre upwellingområder ved kystene i vestlige kontinenter, samt større adıgningsstrømmer som Golfstrømmen og Kuroshio i henholdsvis Atlanteren og Stillehavet. Overflatestrømmer kan også være mer regionale, som retning- og intensitetsvariasjoner ved polar- eller kystområder, ofte påvirket av vindmønstre og havbunnsforhold.

Betydningen av overflatestrømmer er omfattende. De transporterer varme fra tropene mot polområdene og bidrar til regionale klimamønstre, påvirker maritim handel og navigasjon, og spiller en viktig rolle i marine økosystemer ved å påvirke fordeling av næringsstoffer og livsrom. Måling av overflatestrømmer foregår blant annet via satellittmålinger av havoverflatehøyde og vindfelt, samt driftsbaserte målinger og bøyer som følger flytende partikler i havoverflaten.