overflatereseptorer

Overflatereseptorer er proteiner som befinner seg i plasmamembranen til celler og fungerer som første trinn i cellekommunikasjon. De binder spesifikke ligander—som hormoner, nevrotransmittere, vekstfaktorer eller miljøsignaler—og omformer bindingen til intracellulære signaler.

De viktigste reseptorfamiliene inkluderer G-proteinkoblede reseptorer (GPCR), reseptor-tyrosinkinaser (RTK), ligandstyrte ionekanaler og enzymkoblete reseptorer som aktiverer intracellulære enzymveier.

Når et ligand binder, skifter reseptoren konformasjon og aktiverer signalveier i cellen. GPCR-er signaliserer ofte via G-proiner og sekundære budbringere som cAMP, IP3 og Ca2+. RTK-er og enzymkoblete reseptorer utløser ofte fosforylering av tyrosinrester og videre aktivering av adapterproteiner og kinaser. Ligandstyrte ionekanaler åpner eller lukker kanaler og gir rask membranstrøm.

Desensitisering og reseptorfornyelse opptrer ved gjentatt stimulering og endocytose; dette justerer responsen og beskytter cellen mot overaktivering. I klinisk sammenheng er overflatereseptorer viktige mål for legemidler, og mange preparater virker ved å modulere GPCR- eller RTK-aktivering. Feilregulering av reseptorer er assosiert med sykdommer som hypertensjon, diabetes og kreft.