overavhengighet

Overavhengighet er en tilstand der en person viser overdreven avhengighet av en annen person, et forhold eller et system, slik at egen funksjon og beslutningsevne blir redusert. Begrepet brukes ofte i psykologiske og sosiale sammenhenger og kan være knyttet til en rekke atferdsmønstre som hindrer personlig autonomi.

Overavhengighet skiller seg fra sunn gjensidig støtte ved at behovet for bekreftelse, kontroll eller nærhet blir omfattende og upassende, og at det går ut over livskvalitet og selvstendighet. I noen tilfeller kan det være knyttet til kodeavhengighet eller usikker tilknytning.

Årsaker inkluderer usikker tilknytning i barndom, traumer, lav selvfølelse, familie- og kulturelle mønstre, angst og depresjon, samt faktorer som gjør det lettere å få støtte hos andre enn å utvikle egne mestringsferdigheter.

Vanlige kjennetegn er behov for konstant bekreftelse, vanskeligheter med å ta egne beslutninger, å ofre egne behov for andre, og i noen tilfeller avhengighet av en person for økonomi eller praktisk stell. Langvarig overavhengighet kan bidra til konflikt, utbrenthet og redusert livskvalitet.

Diagnostikk involverer vurdering av funksjonsevne, uavhengighet og tilknytningsmønstre av helsepersonell. Behandling består ofte av psykoterapi som kognitiv atferdsterapi eller interpersonlig terapi, arbeid med grensesetting og utvikling av selvstendighet, samt behandling av eventuelle komorbide lidelser.

Forebygging og prognose avhenger av tidlig identifikasjon og tilgang til støtte. Med riktig behandling kan personer utvikle bedre selvstendighet og relasjonelle ferdigheter. Ressurser inkluderer støttegrupper og trening i mestring, assertivitet og beslutningstaking.