organsviktstilstander

Organsviktstilstander betegner tilstander der ett eller flere organer ikke fungerer normalt. De kan være akutte eller kroniske, og opptrer ofte i sammenheng med alvorlig sykdom eller skade. Når to eller flere organer svikter samtidig i en kritisk situasjon, omtales det som multiorgansvikt (MOF).

Vanlige rammede organer inkluderer hjerne (encefalopati), hjerte (kardiovaskulær svikt), lunger (respirasjonssvikt), lever (leversvikt) og nyrer (akutt nyresvikt). Tarm og blodsystemet kan også påvirkes. symptomene varierer etter organ og alvorlighetsgrad, og tilstanden krever ofte intensiv overvåking og støtte.

Årsaker omfatter sepsis og alvorlig infeksjon, iskemi/hypoperfusjon, traume, toksiner og forverring av kroniske sykdommer. Organfunksjon kan svikte raskt i kritiske forløp og krever rask diagnostikk og behandling.

Diagnose baseres på klinisk vurdering, laboratorieprøver og bildediagnostikk. I intensivmedisin brukes ofte SOFA-score for å kvantifisere organsvikt og følge utviklingen. Spesifikke kriterier vurderes for hvert organ (f.eks. urinproduksjon og kreatinin for nyrefunksjon, bilirubin og leverenzymer for lever, oksygenering for lunge).

Behandling fokuserer på å opprettholde sirkulasjon og oksygenforsyning, behandle underliggende årsak og gi organstøtte. Dette inkluderer mekanisk ventilasjon, væske- og vasopressorstøtte, dialyse ved nyresvikt og behandling av infeksjon. Ernæring, forebygging av komplikasjoner og, ved behov, spesialisert organstøtte som ECMO, kan være aktuelt.

Prognosen varierer med antall rammede organer og pasientens helse. MOF har høy mortalitet, men tidlig gjenkjenning og målrettet intensiv behandling kan forbedre utfallet. Oppfølging omfatter rehabilitering og behandling av underliggende årsaker.