områder

Områder er avgrensede deler av et romlig eller geografisk område som kan defineres av grenser som er juridiske, administrative eller naturlige. Ordet brukes bredt i geografi, byplanlegging, miljøforvaltning og statistikk. I geografi og byplanlegging beskriver et område ofte et avgrenset stykke land eller rom med felles egenskaper som funksjon, bebyggelse eller landskap. I matematikk refererer området til størrelsen av en todimensjonal overflate og måles i kvadratiske enheter.

Typer av områder inkluderer administrative områder (kommuner, fylker eller regioner), geografiske områder (fjellområder, kyststrekninger), natur- og landskapsområder (skogsområder, våtmarker), urbane områder (bykjerner eller bydeler) og funksjonelle eller tjenesteområder (områder dekket av en bestemt skole, helse- eller brannvesen). Demografiske områder brukes i statistikk og planlegging, for eksempel bydeler eller valgkretser, ofte definert for å lette datainnsamling og ressursfordeling.

Grensene mellom områder kan være faste eller fleksible og endrer seg med politikk, demografi og bevaring. Kart og geografiske informasjonsystemer (GIS) brukes til å tegne, måle og analysere områder, inkludert beregning av areal og identifisering av overlapp mellom ulike typer områder.

Områder er sentrale i planlegging, ressursforvaltning og offentlig tjenesteyting, fordi klare avgrensninger hjelper beslutningstakere å beskrive behov, mål og ansvar, og å sikre effektivt tjenestetilbud og forvaltning.

Se også: geografi, kartografi, GIS, areal.