oljelivssensor

Oljelivssensor er et system eller en sensor som estimerer gjenværende brukbar oljelevetid i en maskin, vanligvis en forbrenningsmotor, for å veilede vedlikeholdsbeslutninger. De fleste brukes i personbiler, men finnes også i tungt utstyr og industrielle motorer.

Funksjonen varierer mellom produkter. Noen systemer beregner oljeens levetid ved hjelp av tid og kjørelengde, mens andre bruker sensorer som overvåker oljeens kvalitet, temperatur og tilsetningsmidler. Noen oljelivssensorer kombinerer data fra motorens drift (turtall, belastning), kjøretøyets kjørelengde og kjøreforhold for å beregne gjenværende livstid i prosent.

Teknologier som brukes inkluderer kjemiske eller fysiske sensorer som måler oksidasjon, viskositet, dielektrisitetskonduktivitet, samt tilsetningsstoffer og partikkelinnhold i oljen. I bilindustrien er oljelivssensorer ofte integrert i motorens styreenhet (ECU), som kjører en algoritme basert på oljeprodusentens anbefalinger og faktiske driftsforhold.

Anvendelser: oljelivssensorer brukes i bil- og motorsportindustrien, landbruk- og byggmaskiner samt industrielle maskiner der motorolje spiller en viktig rolle for beskyttelse mot slitasje og for å opprettholde ytelse. Fordeler inkluderer potensielt lengre intervaller mellom oljeskift og mindre unødvendig vedlikehold.

Begrensninger: sensorenes nøyaktighet påvirkes av kjøreforhold, oljeType og vedlikeholdspraksis. De bør ikke erstatte regelmessig inspeksjon og oljeskift, men fungere som beslutningsgrunnlag for vedlikehold.