nyrefunksjonsproblemer

Nyrefunksjonsproblemer er en samlebetegnelse for tilstander hvor nyrenes evne til å filtrere blodet og opprettholde væske, elektrolytter og avfallstoffer er nedsatt. De to viktigste kategoriene er akutt nyrefunksjonssvikt (AKI), som oppstår plutselig, og kronisk nyresykdom (CKD), som utvikler seg over måneder til år.

AKI kjennetegnes av rask reduksjon i nyrefunksjonen og kan følge ulike årsaker, blant annet redusert blodtilførsel til nyrene (prerenal), direkte skade på nyrevevet (intrarenal) eller urinlederproblemer og urinretensjon (postrenal). CKD skyldes ofte langvarig skade som følge av diabetes, høyt blodtrykk, glomerulære sykdommer eller medfødte tilstander som polycystisk nyresykdom. Risikoen øker også med alder, røyking og visse medikamenter.

Vanlige symptomer på nyrefunksjonsproblemer kan være redusert eller skiftende urinproduksjon, hevelser i ben og rundt øynene, tretthet, kortpustethet, kvalme eller forvirring ved alvorlig sykdom. Mange opplever ingen tidlige tegn, spesielt ved CKD, og tilstanden oppdages ofte ved blodprøver eller urinprøver.

Diagnose innebærer måling av nyrefunksjon gjennom kreatinin og estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR), urinprøver for protein og blod, samt bilde- eller anatomiske tester ved behov. Behandling av AKI retter seg mot å behandle årsaken og støtte nyrefunksjonen, inkludert væskebehandling og i noen tilfeller dialyse. CKD behandles med kontroll av diabetes og hypertensjon, kostholdsjusteringer og medikamentell behandling for å beskytte nyrene; i avanserte tilfeller kan dialyse eller nyretransplantasjon være aktuelt.

Forebygging fokuserer på å kontrollere risikofaktorer, unngå nefrotoiske stoffer, tidlig behandling av urinveisobstruksjoner og regelmessig oppfølging ved kjent nyresykdom. Prognosen avhenger av årsak og tidlighet i diagnosen, samt hvor godt underliggende tilstander håndteres.