nikotinavhengigheten

Nikotinavhengigheten er en kronisk, ofte tilbakevendende tilstand kjennetegnet av behov for nikotin og gjentatte abstinens- og cravings-symptomer når nikotin ikke er tilgjengelig. Nikotin virker i hjernen ved å påvirke belønningssystemet og føre til frigjøring av dopamin, noe som gjør det lett å utvikle og opprettholde vanen.

Symptomer og forløp: Avbrudd kan gi abstinens som irritabilitet, rastløshet, angst, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser, cravings og økt appetitt. For mange varer abstinensen i dager til uker, men risikoen for tilbakefall er høy i måneder og år, spesielt i møte med sosiale miljøer og stress.

Sykdomsbyrde og konsekvenser: Nikotinbruk er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og flere typer kreft. Nikotin i seg selv kan påvirke graviditet og fostres helse. Bruk av sigaretter er fortsatt den vanligste årsaken til skade, men også snus og e-sigaretter kan innebære avhengighet og helserisiko, særlig blant unge.

Diagnostikk og kartlegging: Klinisk vurdering av nikotinavhengighet skjer ofte gjennom intervjuer og bruk av standardiserte verktøy for avhengighetsgrad, samt vurdering av tidligere forsøk på røykeslutt.

Behandling og forebygging: Behandling inkluderer støtte til røykeslutt gjennom rådgivning og atferdsterapi, samt farmakologiske alternativer som nikotinerstatningsterapi (patch, tyggegummi, pastiller, inhalator), varenicline og bupropion. En kombinasjon av rådgivning og legemidler øker suksessraten. Forebyggende tiltak omfatter pris-, tilgjengelighets- og tobakksregulering samt tydelige advarsler og aldersgrenser.