avhengighetsgrad

Avhengighetsgrad, eller graden av avhengighet, er et mål på hvor sterkt et individ, et system eller en prosess er avhengig av en annen enhet. Begrepet brukes på tvers av fagområder som helsevesen, sosialt arbeid og forskning for å beskrive hvor stor innflytelse eller kontroll en faktor har over en annen.

I medisinsk og psykologisk kontekst brukes avhengighetsgrad ofte for å beskrive alvorlighetsgraden av avhengighet til en substans eller atferd. Dette inkluderer symptomer som toleranse, abstinens, kontrolltap og fortsatte forsøk på å redusere eller stoppe bruken til tross for negative konsekvenser. Vurderingen kan baseres på diagnostiske kriterier etter DSM-5 eller ICD-10, samt ulike skjermingsverktøy. Avhengighetsgrad har praktisk betydning for behandling, som valg av behandlingstrengde og nivå av omsorg, risiko for tilbakefall og behov for støttetiltak.

I sosialfaglig arbeid brukes avhengighetsgrad også for å kartlegge behov for støttetiltak, omsorgs- eller botilbud, og for å planlegge støtte til både brukeren og pårørende. Den kan påvirke beslutninger om økonomisk bistand, bolig og oppfølging i hverdagen.

I forskning beskriver avhengighetsgrad styrken av sammenhengen mellom variabler, ofte uttrykt gjennom korrelasjon, odds-rater eller regresjonskoeffisienter. Målingen er kontekstavhengig og krever oppmerksomhet på metodiske utfordringer, som egne bias, kulturell kontekst og tidsmessig utvikling.

Avhengighetsgrad er dermed et teoretisk og praktisk verktøy for å forstå og håndtere avhengighet og avhengighetsrelaterte behov i ulike sammenhenger.