naturverdier

Naturverdier er verdier knyttet til naturen som brukes i evalueringer, politikk og etisk diskurs. Begrepet dekker biologisk mangfold, landskap, økosystemer og de ikke-materielle betydningene naturen har for mennesker. Innen naturfilosofi skilles ofte mellom indre verdi (intrinsic value) og instrumentell verdi (nytteverdi): den første betegner naturens egenverdi uavhengig av menneskelig bruk, den andre verdien som naturen har fordi den gir oss ressurser, tjenester eller opplevelser.

I praksis kommer naturverdier til uttrykk i forvaltning og planlegging. Norske lover og retningslinjer, slik som naturmangfoldloven og konsekvensutredninger, vektlegger å identifisere og beskytte naturens verdier når areal- og ressursbruk vurderes. Naturverdier omfatter også økosystemtjenester—produksjon av mat og medikamenter, regulering av klima og vann, pollinering, samt kulturelle og estetiske opplevelser.

Verdisetninger kan være vitenskapelige, økonomiske eller kulturelle. Økonomiske metoder prøver å tallfeste nytteverdier gjennom prissetting, mens andre tilnærminger søker å dokumentere bevaring av truede arter, bevarte habitater eller stedsspesifikk kulturarv. Kritikker hevder at økonomisk verdsettelse ikke fanger alle dimensjoner av naturverdier, og at for sterk fokus på markedsvurderinger kan marginalisere større etiske eller åndelige perspektiver.

Naturverdier er derfor sentrale i miljøpolitikk, bærekraftig utvikling og bevaringspraksis. De gir grunnlag for beslutninger om vern, arealutnyttelse og klima-tilpasning.