næringsstrukturen

Næringsstrukturen, i økologi, betegner hvordan organismer i et økosystem er fordelt på trofiske nivåer og hvordan energi og næringsstoffer flyter mellom dem. Den omfatter produsenter (autotrofer som planter og alger), primærkonsumenter (herbivorer), sekundærkonsumenter og høyere trofiske nivåer, samt nedbrytere og detritivorer som bryter ned dødt materiale og frigjør næringsstoffer for produksjonen.

Energi som strømmer gjennom næringskjeden blir først tatt opp av produsentene og deretter overført til neste nivå når en organisme spiser en annen. Overføringsprosenten mellom trofiske nivåer er ofte lav; effektiviteten ligger vanligvis rundt 10 prosent, men varierer mellom økosystemer og forhold. Dette gir ofte en pyramidisk fordeling av energi og i mange tilfeller en biomassepyramide som avhenger av miljøet.

Næringsstrukturen påvirkes av primærproduksjon, næringstilgang og klima, samt biotiske interaksjoner som konkurranse, predasjon og parasitter. Forstyrrelser som branner, flom, arealendringer eller invasjon av fremmede arter kan endre hvilke nivåer som dominerer. I akvatiske systemer kan energipyramiden være mer rettlinjet, og biomassepyramiden kan være invert avhengig av næringsforholdene.

Betydning: Forvaltning og bevaring. Forståelsen av næringsstrukturen er viktig for å vurdere økosystemtjenester som matproduksjon, bærekraftig fiskeri og økologisk motstandsdyktighet mot forstyrrelser. Endringer i nøkkelarter kan utløse trofiske kaskader som påvirker hele samfunn.