målvevet

Målvevet er et begrep innen biologi og medisin som beskriver det vevet i en organisme som responderer på et bestemt signalmolekyl, for eksempel et hormon, en nevrotransmitter eller et legemiddel. Responsen skjer gjennom at vevsceller har reseptorer som binder signalmolekylet og gjennom signaltransduksjon som fører til en fysiologisk effekt i vevet.

Et målvev kjennetegnes av tilstedeværelsen av spesifikke reseptorer og et cellulært signalnettverk som muliggjør responsen. Reseptordensitet, reseptoraffinitet og reseptortype bestemmer vevets følsomhet og bidrar til vevsspesifisitet i effekten. Reguleringer som desensitisering og oppregulering kan modifisere målvevets respons over tid.

I farmakologi brukes begrepet målvev for å beskrive hvilke vev et legemiddel virker på. Samspillet mellom legemidlets egenskaper og målvevets reseptorer avgjør effekt og bivirkninger. Noen legemidler har flere målvev, mens andre virker mer selektivt eller bredt.

Eksempler: Insulin har målvev i leveren, skjelettmuskulatur og fettvev, og påvirker glukoseopptak og metabolismen; adrenalin påvirker blant annet hjerte og lever og øker hjertefrekvens og glukosefrigivelse; skjoldbruskkjertelhormoner påvirker mange vev og regulerer metaboliske prosesser. Forståelse av målvev er sentralt i dosevalg, risikovurdering og utvikling av mer selektive legemidler.

Se også: reseptor, signaltransduksjon, målorgan.