målestillinger

Målestillinger (målestillingsnivåer) beskriver hvordan et fenomen må måles og hvilke egenskaper dataene har. Valget av målestilling påvirker hvilke matematiske operasjoner som er meningsfulle, hvilke statistiske tester som kan brukes, og hvilken tolkning som er riktig for resultatene.

De fire vanligste målestillingsnivåene er nominal, ordinal, intervall og forhold (ratio). Nominalskala klassifiserer data i kategorier uten innebygd rekkefølge, for eksempel farge eller kjønn. Man kan telle forekomster og finne modus, men ikke rangere eller beregne avstander mellom verdier.

Ordinalskala gir rangering med avstand mellom trinnene som ikke nødvendigvis er like store. Eksempler inkluderer tilfredshetsnivå eller utdanningsnivå. Med rom for analyse kan man finne median og percentiler, men utregninger som gjennomsnitt og standardavvik gir ofte mindre mening.

Intervallskala har lik avstand mellom verdiene, og man kan bruke addisjon og subtraksjon, men det finnes ingen naturlig nullpunkt; temperatur i Celsius er et klassisk eksempel. Forholdsskala (ratio) har et ekte nullpunkt, slik at forhold mellom verdier er meningsfulle; lengde, vekt og tid er typiske eksempler.

Valget av målestilling påvirker databehandling og tolkning. I praksis brukes ofte Likert-skalaer som ordinale av natur, men mange analyser behandler dem som intervallskala. Kvalitet på målinger avhenger av tydelig definisjon, operasjonalisering og pålitelighet.