muskeludmattelse

Muskeludmattelse, eller muskelutmattelse, er en reduksjon i en skjelettmuskels evne til å generere kraft eller effekt under gjentatt eller vedvarende aktivitet, vanligvis gjenopprettelig etter hvile. Det er et vanlig svar på langvarig eller intens trening og kan også være et symptom ved visse sykdommer eller legemidler. Muskeludmattelse skiller seg fra generell tretthet ved at den primært gjelder muskler og deres evne til kontraksjon, mens andre kroppslige systemer også kan være påvirket.

Årsaker og mekanismer kan deles inn i sentral og perifer utmattelse. Sentral utmattelse involverer redusert motorisk drivkraft fra hjerne eller ryggmarg og er påvirket av søvn, motivasjon og sentral nervøs kontroll. Perifer utmattelse oppstår i muskelfibrene og kan skyldes energiunderskudd (som ATP, fosfokreatin og glykogen), opphopning av metabolitter (for eksempel laktat ved høy intensitet), svekket kalsehåndtering, oksidativt stress og endringer i nevromuskulær overføring. Temperaturnivå, elektrolyttbalanse og hydrering spiller ofte en rolle.

Symptomer inkluderer redusert evne til å opprettholde kraft, økt opplevd anstrengelse, tremor og langsommere bevegelser. Diagnose er vanligvis klinisk og basert på historie og undersøkelse; blodprøver kan utelukke systemiske årsaker, og tester som laktat, kreatinkinase eller elektromyografi kan være aktuelt ved usikkerhet eller ved mistanke om underliggende lidelser.

Behandling og forebygging fokuserer på hvile og en gradvis opptrapping av trening, riktig kosthold og hydrering, samt elektrolyttbalanse ved lengre utholdenhetsaktivitet. God søvn, avkjøling og riktig treningsplanering (periodisering) reduserer risikoen for utmattelse. Ved vedvarende eller tilbakevendende utmattelse bør man evaluere for underliggende tilstander som endokrine sykdommer, anemi eller myopatier.

Prognosen er vanligvis god etter tilstrekkelig hvile og tilpasset trening, men vedvarende eller progressive symptomer krever medisinsk vurdering for å utelukke andre tilstander. Muskeludmattelse kan også skilles fra muskelsmerter som DOMS, som ofte skyldes mikroskade etter unntaksvis trening og oppstår senere.