mikroliterpipetter

En mikroliterpipetter er et presist laboratorieinstrument som brukes til å overføre små væskevolumer i mikroliter-området. De er essensielle i molekylærbiologi, biokjemi og klinisk forskning for å sikre nøyaktighet og reproduserbarhet i prøvetaking og reaksjonsforberedelser.

Konstruksjon, typer og volumer

En pipette består av en kropp med en justerbar voluminnstilling, en plunger og en håndtaksparts som styrer aspirering og utslipp. En tips spiss festes i enden og det brukes ofte sterile eller sterile-filtertips for å forhindre krysskontaminering. Det finnes to hovedmekanismer: luftdisplaced og pos-displaced (for viskøse eller flyktige væsker). Mikroliterpipetter deles vanligvis inn etter volumområde, for eksempel P20, P200 og P1000, som dekker ulike intervaller fra små til mellomstore volumer. Mange modeller bruker fargekodede kontrollruller og tips for rask identifikasjon av riktig rekkevidde.

Bruk og teknikk

Riktig teknikk er avgjørende for nøyaktighet. Dette inkluderer pre-wetting av tippen, riktig å sette inn tippen i væsken, rolig aspirering til ønsket volum, en kort pause, og deretter langsom og kontrollert dispensasjon. Pipetten holdes normalt vertikalt under aspirering og i en litt vinkel ved dispensasjon for å sikre fullstendig utlading. Unngå luftbobler og krysskontaminering ved å bruke engangstips og ved å bytte tips mellom prøver der det er nødvendig.

Vedlikehold og kalibrering

Jevnlig kalibrering i samsvar med relevante standarder, som ISO 8655, er nødvendig for å opprettholde nøyaktighet. Rutinemessig rengjøring, riktig oppbevaring, og skift av pakninger eller tetninger ved behov bidrar til lengre levetid og pålitelig ytelse. Egnede oppbevaringssteder og riktig håndtering av tipper reduserer risikoen for kontaminasjon og mekaniske skader.