menneskerettighetsvennlig

Menneskerettighetsvennlig er et norsk uttrykk som brukes for å beskrive handlinger, policyer, produkter eller institusjoner som er utformet for å respektere og fremme menneskerettighetene, samt å minimere skade på dem. Det brukes ofte i debatter om virksomhetens ansvar, offentlige policyer og teknologisk utforming. Uttrykket er ikke en formell juridisk betegnelse; kriteriene for hva som regnes som menneskerettighetsvennlig varierer etter kontekst.

I næringslivet refererer det ofte til menneskerettighetsarbeid (due diligence) gjennom hele leverandørkjeden, risikoanalyser og tiltak for å rette opp eller redusere krenkelser. I offentlig sektor og anskaffelser kan det betegne lover, kontrakter og planleggingspraksis som legger vekt på ikke-diskriminering, deltakelse, verdighet og tilgang til grunnleggende tjenester. I teknologi kan det innebære utforming som ivaretar personvern, ytringsfrihet, tilgjengelighet og brukersikkerhet.

Vurderinger av menneskerettighetsvennlighet skjer ofte gjennom dialog med relevante aktører, konsekvensutredninger, åpenhet, klageordninger og overvåking av konsekvenser. Kritikere påpeker at begrepet kan være vagt og noen ganger brukes i markedsføring uten robust verifisering, noe som kan føre til rettighetsvasking eller grønnvasking.

Nær relaterte begreper inkluderer menneskerettighetsdue diligence, samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Menneskerettighetsvennlige praksiser søker å balansere motstridende interesser samtidig som grunnleggende rettigheter beskyttes.