menneskerettighetslover

Menneskerettighetslover er lover som gir og beskytter grunnleggende rettigheter og friheter for alle personer og setter rammer for hvordan staten kan handle. De tar sikte på å sikre verdighet, rettssikkerhet, likebehandling og beskyttelse mot overgrep av myndigheter eller andre aktører. Lovenes utforming varierer mellom land, men de har ofte felles kjernerettigheter som liv, frihet, ytrings- og trosfrihet, rett til rettferdig rettergang, privatliv, ikke-diskriminering og sosiale og økonomiske rettigheter.

På internasjonalt nivå ligger grunnlaget i De forente nasjoners menneskerettighetserklæring fra 1948, som mange lands rettssystemer bygger på. Videre er relevante internasjonale instrumenter pakter som ICCPR (borgerlige og politiske rettigheter) og ICESCR (økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter), samt deres prosesser for rapportering og klagemuligheter. Regionale systemer inkluderer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (ECHR) og domstolen i Strasbourg, den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen og den afrikanske menneskerettighetskonvensjonen. Mange av disse gir rett til å bringe saker for domstol eller overvåkningsorganer, og rettighetene kan være direkte håndhevbare i nasjonale domstoler.

Nasjonalt kan menneskerettighetslover være integrert i grunnloven, konstitusjonelle lover eller spesifikke menneskerettighetslover. Norge eksempelvis har Menneskerettsloven av 1999 som implementerer ECHR i norsk rett, slik at ECHR-rettigheter kan innprøves i nasjonale domstoler. En viktig funksjon er å gi rettsvern og effektive virkemidler for å beskytte enkeltmennesker mot inngrip fra myndighetene og mot diskriminering. Lover på dette området utvikles gjennom rettspraksis, forskrifter og internasjonale forpliktelser.