maskinvarekapasitet

Maskinvarekapasitet beskriver hvor mye maskinvare en infrastruktur har tilgjengelig til å kjøre programvare og tjenester. Den omfatter prosessorkapasitet (CPU), arbeidsminne (RAM), lagringskapasitet og ytelse (diskplass, IOPS, lese/skrivehastighet), nettverkstilknytning (båndbredde og latency) samt eventuelle akseleratorer som GPU-er. I tillegg påvirkes kapasiteten av strømforsyning, kjøling og redundante komponenter som sikrer tilgjengelighet.

Målinger av kapasitet skjer i flere dimensjoner: beregningskapasitet måles i antall CPU-kjerner og klokkehastighet; minne i GB eller TB; lagring i TB, IOPS og gjennomstrømning; nettverk i Gbps. I virtuelle miljøer kan kapasitet også være en pool av ressurser tildelt virtuelle maskiner eller containere, ofte med over- eller underdimensjonering.

Kapasitetsplanlegging innebærer å kartlegge dagens bruk, forutsi vekst og identifisere flaskehalser. Metoder inkluderer baseline, trendanalyse og scenariomodellering, samt vurdering av kostnader og SLA-krav. Skalering kan være vertikal (oppgradere eksisterende maskinvare) eller horisontal (legge til flere noder eller tjenester).

I drift krever maskinvarekapasitet overvåking, varsling og livssyklusstyring fra anskaffelse til avvikling. Moderne drift bruker automatisering og ofte skybasert infrastruktur for å møte varierende etterspørsel og sikre optimal ytelse og kostnadseffektivitet.