malabsorpsjoner

Malabsorpsjoner er en gruppe tilstander der tynntarmens evne til å absorbere næringsstoffer er redusert eller ute av stand til å fungere normalt. Dette kan føre til mangel på makro- og mikronæringsstoffer og ofte til fett i avføringen (steatorré). Tilstandene kan være midlertidige eller kroniske og påvirke fordøyelsen og energinivået.

Årsaker og mekanismer er mangfoldige. Mucosal sykdommer som cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom kan påvirke slimhinnens absorpsjon. Pankreasinsuffisiens, slik som ved kronisk pankreatitt eller cystisk fibrose, reduserer fordøyelsen av fett og proteiner. Mangler i gallesyrer eller enterohepatiske resirkulasjonsveier kan dempe fettabsorpsjonen. Kirurgisk fjerning av deler av tynntarmen eller kort tarm-syndrom reduserer arealet for absorpsjon. Bakteriel overvekst i tarmen, infeksjoner som Giardia, og visse medikamenter kan også bidra. Medfødte eller kroniske tilstander kan alternativt påvirke absorpsjonen.

Symptomer og diagnostikk inkluderer vedvarende diaré, vekttap, tretthet og tegn på næringsmangel som jern- eller folatmint, beinskjørhet og fettløselige vitaminmangel. Diagnosen rettes mot ved klinisk vurdering og tester som fekal fettanalyse, fekalt elastase, D-xylose-absorpsjonstest, blodprøver for vitamin- og mineralnivåer, samt endoskopi med biopsi ved mistanke om mucosal sykdom. Avanserte bilder kan være nødvendig for å vurdere anatomiske årsaker.

Behandling av malabsorpsjoner fokuserer på underliggende årsak og ernæringsstøtte. Dette kan innebære behandling av cøliaki, pankreasenzyme-erstatning, fettfattigere diett eller bruk av medium-chain triglycerider, og tilskudd av fettløselige vitaminer. Kostholdsendringer (for eksempel glutenfri diett ved cøliaki, laktosebegrensning ved laktoseintoleranse) og riktig væske- og kaloriinntak er viktige. Oppfølging innebærer regelmessig vurdering av vekst, vekttap, symptomutvikling og næringsstatus.

Prognose varierer etter årsak og respons på behandling. Mange tilfeller kan bedres betydelig med riktig diagnose og behandling, mens andre, som ved kort tarm-syndrom eller avansert pankreasinsuffisiens, kan være mer langsiktige utfordringer.