magesyreproduksjonen

Magesyreproduksjonen er prosessen der magesyren (saltsyre, HCl) skilles ut i magesekkens innhold. Hovedansvarlige celler er parietalceller i de gastriske kjertlene, som sekreterer H+, Cl-, og vann, under kontroll av hormonelle og nervesystemiske signaler. Den sure magesaften spiller en viktig rolle i fordøyelsen ved å denaturlere proteiner og aktivere pepsinogen til pepsin, samt bidra til en beskyttende barriere mot mikroorganismer.

Produksjonsmekanisme: hydrogenioner pumpes ut i lumen via H+/K+-ATPase (protonpump). I parietalcellen katalyserer karbonic anhydrase dannelsen av bikarbonat og H+, som skilles ut i lumen. H+ føres ut gjennom protonpumpen mot lumen, mens kloridioner kommer inn via basolaterale mekanismer og diffunderer ut i lumen via kloridkanaler, hvor de kombineres med H+ for å danne HCl i magesekken. Samtidig transporteres bikarbonat ut i blodet, noe som gir et litt alkalisk midlertidig batteri i blodet etter måltid.

Regulering: acidsekresjonen stimuleres av acetylkolin fra vagale nerver, gastrin fra G-celler og histamin fra ECL-celler som virker via H2-reseptorer. Negativ tilbakemelding skjer når pH i ventrikkelens lumen faller, og dette stimulerer somatostatin fra D-celler som hemmer gastrin og dermed syreproduksjonen. Prostaglandiner bidrar til mucosal beskyttelse og kan dempe sekresjonen.

Faser: cephalik fase (tanker, syn og lukt av mat) aktiverer vagal utløst sekresjon; gastrisk fase (mat i ventrikkelen) øker sekresjonen; intestinal fase gir feedback via hormoner som reduserer sekresjonen når syre tilføres duodenum.

Klins relevans: overproduksjon av magesyre kan bidra til sår i ventrikkel eller duodenum, GERD og Barretts esophagus; underproduksjon gir nedsatt fordøyelse. Behandlinger inkluderer antacida, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere (PPI) for å redusere syreproduksjonen. En grundig forståelse av magesyreproduksjonen er viktig i gastrointestinale lidelser.