sekresjonen

Sekresjonen er prosessen der celler eller kjertler frigjør stoffer som er nødvendige for kroppens funksjon. Begrepet dekker forskjellige typer sekreter som slim, enzymer, hormoner, elektrolytter og vann, og det gjelder både sekret som går ut av kroppen eller inn i kroppsvæsker. En viktig inndeling er eksokrine sekreter, som fraktes til en kroppsoverflate eller et lumen (for eksempel mage- eller tuntarmkanalen), og endokrine sekreter, som skilles ut i blodet for å virke distalt via sirkulerende blod.

Sekresjonen skjer vanligvis via cellemetoder som syntese i endoplasmisk retikulum og videre bearbeiding i Golgi-apparatet, lagring i sekretoriske vesikler og frigjøring ved stimuli. Frigjøringen kan skje gjennom exocytose (merokrine sekreter), ved at en del av cellemembranen avsnøres eller blipp mellom cellemembranen og cytoplasma (apokrine sekreter), eller ved celledød og frigjøring av hele innholdet i holokrine sekreter. I eksokrine kjertler skjer sekresjonen ofte til kroppens overflater eller lumen, mens endokrine kjertler skiller ut hormoner direkte til blodbanen.

Sekresjon reguleres av nervesystemet og hormoner, ofte gjennom komplekse feedback-mønstre. Eksempler på sekreter som spiller sentrale roller i fysiologi er spytt, magesyre, bukspytt og galle, samt hormoner og nevrotransmittere som styrer metabolisme, fordøyelse og væskebalanse.

Sykdommer og forstyrrelser i sekresjon kan føre til tørre slimhinner, unormal surface-slime, eller unormale nivåer av hormoner og enzymer. Sekresjonens rolle er bred og sentral i både normal fysiologi og patologiske tilstander.