lønnsforhold

Lønnsforhold, eller lønnsforhold i arbeidsmarkedet, betegner de vilkår og forhold som styrer hvilken andel av inntekten som utbetales som lønn og i hvilken form dette skjer. Begrepet omfatter grunnlønn, variable tillegg, bonuser, overtid, pensjon og andre ytelser, samt hvordan lønnen utvikler seg over tid i forhold til ferdigheter, erfaring og ytelse, og hvilke regler og praksiser som er avtalt mellom partene.

I Norge skjer lønnsdannelsen i stor grad gjennom tariffoppgjør og kollektive avtaler mellom arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger. Mange sektorer har sektorvise eller bedriftsvise avtaler som fastsetter minstelønn, lønnsrammer og tillegg. Det finnes ingen generell lovfestet minstelønn som gjelder alle sektorer; lønnsnivåer fastsettes i hovedsak gjennom forhandlinger. Staten påvirker lønnsforholdet indirekte gjennom økonomisk politikk, arbeidsmiljølover, regler om likelønn og eventuelle meklinger i tvister.

Lønnsforhold påvirkes av faktorer som produktivitet, prisvekst, arbeidsledighet og etterspørsel etter kompetanse. Lønnsgap mellom grupper kan oppstå på grunn av utdanning, yrke, erfaring og kjønn. Politikk for likelønn, regler om åpenhet i lønnsforhold og offentlige sektoravtaler bidrar til å fremme rettferdighet i utbetaling av lønn.

Begrepet omfatter også lønnsrelaterte ordninger som variabel lønn, insentivordninger, arbeidstidsordninger og frynsegoder i tillegg til grunnlønn. I Norge, som i mange nordiske land, preges lønnsforhold av høy forhandlingsdekning og fokus på samarbeid mellom partene for stabilitet i arbeidsmarkedet.