lövströ

Løvstrø er betegnelsen på et materiale laget av nedfallne løv og annet plantemateriale som ligger på skogbunnen eller som samles inn og brukes som jorddekke i hager eller som strø til husdyr. I naturen spiller løvstrø en viktig rolle i næringssyklusen og i beskyttelsen av jordoverflaten.

Sammensetningen varierer etter treslag og årstid. Løvstrø består hovedsakelig av karbonrike materialer som løv, grener og skall, med varierende innhold av nitrogen og andre næringsstoffer. Nedbrytingen påvirkes av fuktighetsnivå, temperatur, nedbrytere og leafs kjemiske sammensetning. Løv med høy ligninoppbygging brytes saktere enn mykere løv. Kvernet eller knust løv bryter seg ned raskere enn helt hele blader.

Bruksområder og nytte. Som jorddekke bidrar løvstrø til fukthold i jorden, temperaturregulering og redusert erosjon. Det kan undertrykke ugress og tilføre organisk materiale og næringsstoffer etter nedbrytning. Som strø til husdyr gir det absorberende egenskaper og bidrar til et tørt og varmt underlag, men krever tørking og riktig lagring for å unngå lukt og mugg.

Viktige betraktninger. For tagring som mulch anbefales et tynt lag, vanligvis 2–5 cm, for å unngå hindring av vann og luft. Tykt eller vått løvstrø kan bremse gjengroing av jorden unødvendig eller bidra til mugg. Ved mengder som brukes i kompost eller som strø bør man vurdere avfallets opprinnelse og eventuell forurensing.

Miljø og bærekraft. Løvstrø resirkulerer organisk materiale, forbedrer jordstruktur og reduserer avfall. Naturlig nedbryting returnerer næringsstoffer til jordens økosystem og støtter biologisk mangfold.