livsløpsvurderinger

Livsløpsvurderinger er en systematisk metode for å vurdere miljøpåvirkningen til et produkt, en prosess eller en tjeneste gjennom hele livsløpet, fra råvareuttak til avhending eller gjenvinning. Formålet er å kartlegge hvilke faser og hvilke innsatsfaktorer som bidrar mest til miljøbelastningen og å gi grunnlag for bedre design og beslutninger.

Arbeidet følger ofte ISO 14040-standarden og ISO 14044, og består av fire faser: mål og omfang (definere hva som skal vurderes og hvilken funksjonell enhet som brukes), livsløpsinventar (LCI), vurdering av miljøpåvirkninger (LCIA) og tolkning. Den funksjonelle enheten gir en referanse for å sammenligne ulike alternativer, for eksempel per produsert liter melk eller per kilo produkt.

Data samles i LCI fra primærkildene i produksjon og bruk, samt sekundære data fra tilgjengelige databaser som Ecoinvent. Grenser kan angis som cradle-to-grave, cradle-to-gate eller mer omfattende cradle-to-cradle, og fordeling av belastning i flerfasesprosesser påvirker resultatene og sammenlignbarheten.

Anvendelser av livsløpsvurderinger inkluderer beslutningsstøtte i produktdesign, innkjøp og policyutforming, miljømerking og bærekraftsrapportering. Resultatene presenteres som miljøpåvirkningsindikatorer (for eksempel klimapåvirkning, akutt effekter på økosystemer) og, avhengig av metode, kan de oppsummeres i lite-tall eller flere profilerte kategorier.

Begrensninger inkluderer datakvalitet, usikkerhet, valg av grense og metodikk, samt at LSV ikke nødvendigvis gir et entydig tall. Likevel er den et viktig verktøy for å identifisere “hot spots” og informere forbedringer i retning av mer bærekraftige produkt- og produksjonsvalg.