miljømerking

Miljømerking er en samlebetegnelse for ordninger som tildeler produkter eller tjenester et miljørelatert merke basert på forhåndsdefinerte kriterier. Hensikten er å informere forbrukere og beslutningstakere, gjøre det lettere å velge produkter med lavere miljøbelastning og å stimulere produsenter til kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonen gjennom hele livsløpet.

Vanlige miljømerker i Norge og Norden inkluderer Nordisk Swan Ecolabel (Svanen), EU Ecolabel og ulike norske ordninger som Debio (for økologisk produksjon), samt Miljøfyrtårn for virksomheter. Disse merkene varierer i hvilke kriterier de legger vekt på, men de bygger generelt på krav knyttet til råvarer, produksjon, emballasje, transport, bruk og avfallshåndtering, og de etterprøves av uavhengige tredjeparter.

Prosessen innebærer at produsenter eller leverandører søker merke, leverer dokumentasjon og underkastes verifikasjon og periodiske kontroller for å sikre kontinuerlig oppfyllelse av kriterier. Oppfyllelse krever ofte vurderinger av livsløpsmiljøpåvirkning, inkludert utslipp, ressursbruk, toxiske stoffer og avfallshåndtering, samt krav til emballasje og merking.

Historisk oppstod miljømerking som del av miljø- og forbrukerbevegelser i andre halvdel av 1900-tallet. Nordiske tiltak, som Svanen, bidro til å etablere felles standarder, mens EU- og andre lands ordninger senere ble integrert i markeder over landegrenser.

Effektivt bidrar miljømerking til å redusere miljøpåvirkning og øke forbrukerbevissthet, men kritikk peker på kostnader for små bedrifter og risiko for grønnvasking hvis kriterier ikke overvåkes tilstrekkelig.

Se også: Ecolabel, Nordic Swan, EU Ecolabel, Debio, Miljøfyrtårn.