littoralsonen

Littoralsonen, eller littorale sonen, er området i en vannmasse nær land der forholdene gjør det mulig for bunnlevende planter og ulike organismer å lever tett på kysten eller landgrensen. I innsjøer og kystnære havområder refererer begrepet vanligvis til det grunne vannlaget, hvor lys når bunnen og bunnvegetasjon kan etablere seg. Definisjonen kan variere mellom innsjøer og marine systemer, men felles kjennetegn er nærhet til land og begrenset dybde.

Kjennetegn og øvrige forhold: Littoralsonen kjennetegnes av grunne vannlag, bunnsubstrater som sand, grus eller mudder, og betydelig endring i forholdene mellom dag og natt samt tidevann i marine områder. Her finner man ofte rødalger, bladrike vannplanter og andre makrofytter som gir habitat og næring for et mangfold av invertebrater, småfisk og viktig næring for større fiskefisker. Området fungerer som yngle-, oppvekst- og tilholdssted for mange arter og bidrar til vannkvalitet gjennom sedimentstabilisering og næringsstoffsykling.

Betydning og påvirkning: Littoralsonen er et biodiversitetsrikt og produktivt økosystem som er sårbart for menneskelig påvirkning som eutrofiering, forurensning, landbruksskred og rivings- eller kanaliseringsprosjekter. Endringer i lysforhold, sedimenttilføyelse og våtmarksdrenering kan redusere bunnvegetasjon og påvirke hele næringskjedene.

Forskning og forvaltning: Kartlegging av bunnvegetasjon, lys- og dybdegrenser, samt overvåking av vannkvalitet er sentralt. Tiltak inkluderer restaurering av kantsoner, reduksjon av avrenning og vern av viktige habitater for å støtte økosystemfunksjoner og biologisk mangfold. Se også littoralsone, limnologi og kystøkologi.

---