likstrømskilde

En likstrømskilde er en elektrisk kilde som leverer konstant likestrøm over tid. Retningen på strømmen og spenningen antas å være fast, selv om virkelige kilder kan vise små variasjoner og en innebygd motstand. I teoretiske modeller skilles det mellom to ideelle typer: en konstant spenningskilde og en konstant strømkilde.

I den ekvivalente Thevenin-modellen oppfører en likstrømskilde seg som en ideell spenningskilde med en serie motstand, mens Norton-modellen fremstiller den som en ideell strøm­kilde med en parallel motstand. Ingen av disse er helt ideelle i praksis, men de gir nyttig enkel representasjon av oppførselen under last.

Vanlige eksempler på likstrømskilder er batterier (for eksempel litium-ion og blybatterier), regulerte likestrømforsyninger og DC-aggregater. Solcellepaneler kan også produsere DC under regulering, mens brenselceller og superkondensatorer brukes i spesialiserte anvendelser. Mange kilder kombinerer elementer for å oppnå stabil utgang under varierende last og inngangsomgivelser.

Viktige egenskaper ved en likstrømskilde er utgangsspenningen (eller –strømmen), maksimal leverbar effekt, reguleringsevne, motstand og støy (ripple). Virkelige kilder har intern motstand som gir spenningsfall ved last og temperaturavhengighet av ytelsen.

Bruksområder omfatter laboratoriemålinger og testing av elektronikk, drivkraft til digitale kretser og batterilading. Sikkerhetstiltak inkluderer riktig polaritet, kortslutningsvern og riktig isolasjon og temperaturkontroll.