legemiddelpolitikken

Legemiddelpolitikken er et sentralt område i helsepolitikken som omhandler utvikling, godkjenning, prisfastsettelse, refusjon og tilgjengelighet av legemidler. Målet er å sikre at legemidler er trygge, effektive og av god tilgjengelighet til en overkommelig pris, samtidig som helsetjenestens bærekraftige finansiering ivaretas og innovasjon oppmuntres.

Hovedansvarlige myndigheter er Helse- og omsorgsdepartementet som fastsetter overordnede mål og rammer, Statens legemiddelverk som godkjenner legemidler og følger opp sikkerhet og kvalitet, og Helfo som behandler refusjon og offentlige støtteordninger. Legemiddelverkets godkjenning skjer i samsvar med EU-/EEA-regelverk, og kontinuerlig overvåking av sikkerhet og bivirkninger foregår gjennom legemiddelovervåkning.

Pris og refusjon reguleres og besluttes innenfor rammene av EEA-lovgivningen. Priser fastsettes eller forhandles, og Helfo beslutter hvilke legemidler som dekkes av offentlig støtte og under hvilke betingelser. Beslutninger om refusjon bygger ofte på vurdering av kostnadseffektivitet, terapeutisk nytte og budsjettmessige konsekvenser.

Tilgjengelighet og forsyning sikres gjennom offentlig anskaffelse og nasjonale retningslinjer for legemiddelbruk, samt overvåking av legemiddelforsyning og håndtering av legemiddelsituasjoner og mangel.

Politikken legger også vekt på å støtte forskning og utvikling, generiske legemidler og biosimilars for å opprettholde konkurranse og redusere kostnader, samtidig som pasientsikkerhet og kvalitetskrav står sentralt.

Internasjonalt følger Norge EØS-tilknytningen og deltar i samarbeid om legemiddelvurdering, prisfastsettelse og overvåkning.