laserskannereita

Laserskannereita er et begrep som brukes i norsk teknisk litteratur for å beskrive en familie av laserskannere og tilhørende programvare som konverterer fysiske miljøer til tre-dimensjonale punktskyer. Systemene opererer ved å sende ut kortvarige laserpulser og måle tiden eller fasen til returlyset fra objekter i omgivelsene. Resultatet er detaljerte 3D-modeller som kan brukes til analyse, modellering og visualisering.

Enkelt forklart består en laserskanner av en eller flere laseremittere, en mottaker og et skannemetode som styrer bevegelsen av laserstrålen. Ranging kan være basert på tid-til-reise (TOF) eller fasesemåling, og spredningen av strålen gir data i form av et punktsett. Moderne systemer kombinerer ofte også bilder fra kameraer for fargeinformasjon og bruker posisjonsdata fra GNSS og inertialmåling (IMU) for georeferering.

Etter innsamling blir punktskyene registrert og renset. Registrering innebærer å sette flere skannere eller passeringer i riktig posisjon relativt til hverandre, ofte ved hjelp av algoritmer for automatisk registrering og minste kvadrats feil. Georeferering muliggjør plassering i kart- eller modellkoordinatsystemer. Dataene kan behandles videre til tettere mesh-modeller, volumer eller analyser av avstander, overflater og hulrom.

Laserskannereita brukes i landmåling, bygg- og anleggsbransjen, arkitektur, arkeologi, industriell inspeksjon og kulturminnevern. Fordelene inkluderer rask innsamling av nøyaktige 3D-data og muligheten til å operere i utilgjengelige områder. Begrensninger inkluderer kostnader, behov for etterbearbeiding og begrenset rekkevidde eller reflektivitet av visse materialer, samt påvirkning fra værforhold og lysforhold.

Begrepet Laserskannereita er ikke en standard betegnelse, men brukes i enkelte kilder som en beskrivende referanse til den teknologiske utviklingen innen laserbasert måling og modellering.