lagringsmasser

Lagringsmasser er geologiske aggregater av materialer som er plassert eller har avsatt seg over tid, vanligvis som følge av naturprosesser. Begrepet brukes ofte i sammenheng med naturstein, jord, eller avfallsdeponering, og refererer til store mengder av et bestemt materiale som er samlet på et bestemt sted.

I geologi kan lagringsmasser dannes gjennom ulike prosesser som sedimentasjon, vulkansk aktivitet, eller erosjon. For eksempel kan sedimentære lagringsmasser avsettes i havbunner eller innsjøer, og danne lagdelte formasjoner over millioner av år. I tillegg brukes termen i miljøsammenheng om avfallslager eller deponier hvor store mengder avfall, som vanligvis bygg- og anleggsmaterialer eller industriavfall, er samlet.

Lagringsmasser kan ha betydelig påvirkning på omgivelsene, både positivt og negativt. For eksempel kan de være en verdifull ressurs ved å gi råmaterialer, men kan også utgjøre miljøbelastninger ved eventuell lekkasje av skadelige stoffer eller deformasjon av terrenget. Derfor er håndtering, overvåking og regulering viktig i forbindelse med lagringsmasser, spesielt når det gjelder avfallsdeponier.

Innenfor bygning og infrastruktur kan lagringsmasser også referere til materiale som er midlertidig oppbevart under konstruksjonsprosjekter, for eksempel jord eller stein som er brukt i terrengforming eller vei- og bygningsarbeid. Samlet sett er begrepet allsidig og spiller en viktig rolle i forståelsen av jord- og miljøprosesser, samt i planlegging og forvaltning av ressurser og avfallsinfrastruktur.