lagringsenhet

En lagringsenhet er en enhet som brukes til å lagre digital informasjon permanent eller over lengre tid. Den bevarer data selv når strømmen er av, og brukes til å lagre operativsystemer, programmer og brukerdata. Lagringsenheter kan være interne i en datamaskin eller eksterne.

De vanligste typene er magnetiske disker (HDD), som bruker magnetiske plater og lese-/skrivehoder; og flashbaserte disker (SSD), som lagrer data i minneceller og gir raskere tilgang og lavere energiforbruk. Optiske medier som CD/DVD/Blu-ray og tape for arkivering er også vanlige, spesielt i institusjonelle løsninger. I tillegg finnes små flashkort og USB-minnepinner samt nettverkstilkoblede løsninger (NAS) for felles lagring.

Grensesnitt påvirker ytelsen og kompatibiliteten. Interne enheter bruker vanligvis SATA eller PCIe/NVMe, mens eksterne enheter er vanlige USB eller Thunderbolt. Formfaktorer inkluderer 3,5-tommers og 2,5-tommers disker, samt mindre M.2- og U.2-kort og SD-kort.

Ytelse og holdbarhet: Kapasitet oppgis i byte, og hastigheter i lese- og skrivehastigheter. SSD-er gir høyere lese- og skrivehastighet og lavere ventetid enn HDD-er. Levetiden måles ofte i TBW eller DWPD for SSD-er og i antall skrive-sykluser for enkelte typer flashminne. RAID-konfigurasjoner gir redundans.

Bruksområder: personlige datamaskiner, servere og nettverksslagring (NAS), sikkerhetskopiering og arkivering. For sikkerhet og personvern bør lagringsenheter krypteres ved hvile og regelmessig sikkerhetskopieres.

Vedlikehold: formatering og filsystemvalg (f.eks. NTFS, ext4, APFS). SSD krever ikke defragmentering; TRIM-hjelp er vanlig. Over tid kan enheter feile; regelmessige kontroller og overvåking er viktig.