kunnskapstilfanget

Kunnskapstilfanget er det samlede kunnskapslageret som er tilgjengelig for en person, en organisasjon eller et samfunn. Det omfatter både eksplisitt kunnskap, slik som dokumenterte manualer, databaser og prosedyrer, og taus kunnskap, som erfaring, ferdigheter og intuitiv forståelse. Kunnskapstilfanget kan anses som en form for intellektuell kapital som påvirker beslutningsprosesser, innovasjon og effektivitet. Det inkluderer også relasjoner, nettverk og kulturelle rammeverk som regulerer hvordan kunnskap skapes og deles.

Tilveksten og bevaringen av kunnskap skjer gjennom utdanning, arbeidserfaring, forskning og samarbeid. Det flyter mellom enkeltpersoner og institusjoner via dokumentasjon, opplæring, mentoring og kunnskapsdeling i team. Kunnskapstilfanget kan endre seg over tid ved at ny kunnskap erstatter eller bygger på eksisterende kunnskap, og ved at kompetanse forsvinner gjennom turnover eller glemsel. Målsettinger for kunnskapsforvaltning inkluderer å øke tilgjengelighet, redusere fragmentering og sikre kontinuitet.

Forvaltning av kunnskapstilfanget innebærer strategier som kunnskapsdeling, dokumentasjon, kartlegging av kompetanse og investering i menneskelig kapital. Organisasjoner bruker ofte fellesskap, mentorer, databaser eller kommunikasjonsplattformer, og rutiner for kunnskapsoverføring ved jobbrotasjon eller opplæring. Vurderinger av kunnskapstilfanget omfatter indikatorer for kompetanse, erfaring og nettverk, samt vurdering av risiko for tap ved personalomsetning.

Utfordringer inkluderer fragmentering av kunnskap, rettighets- og personvernspørsmål, og risiko for at viktig kunnskap blir foreldet. En balansert tilnærming vektlegger åpen deling samtidig som sensitiv informasjon beskyttes, og at kunnskap blir tilgjengelig i beslutningsprosesser. Se også: kunnskapsforvaltning, menneskelig kapital, intellektuell kapital, kunnskapsdeling, læring, kunnskapskartlegging.