kriminalprosesser

Kriminalprosesser er de rettslige prosessene som regulerer hvordan mistenkte for straffbare forhold etterforskes, tiltales og prøves i domstol, samt hvordan en eventuell straff og andre reaksjoner fastsettes og gjennomføres. Prosessen starter ofte med en etterforskning, der politi og påtalemyndighet samhandler for å avklare faktum og råde over hvilke forhold som skal tas opp til rettslig behandling. En beslutning om påtale eller henleggelse følger, før en rettssak finner sted i domstoler.

Faser og aktører varierer mellom rettssystemene, men kjernen består vanligvis av etterforskning, påtalemyndighet, rettssak og dom, med muligheter for anke og senere gjennomføring av dommen. Vanlige aktører er tiltalte, forsvarere, en påtalemyndighet, domstolens medlemmer og, i mange land, vitner og ofre. Rettssaken har som mål å avdekke skyld eller uskyld på en rettferdig måte og å gi partene like muligheter til å presentere bevis og argumenter.

Viktige prinsipper i kriminalprosesser er rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter, inkludert uskyldspresumsjon, kontradiksjon, offentlighet og retten til forsvar. Beviskravene er ofte klare—for eksempel krav om at skyld må bevises utover rimelig tvil i mange rettssystemer. Prosessen søker også å beskytte ofre og samfunnets interesser mot kriminalitet.

Det finnes betydelige variasjoner mellom land, særlig i forhold til oppbygging av domstolene og bevisregler. Mange systemer er blandinger av adversarial og inquisitorial tradisjoner, og internasjonale rettslige rammer påvirker rettighetene og prosedyrer både direkte og gjennom konvensjoner og samarbeid på tvers av land.