kredittlinje

En kredittlinje, eller kredittlinje hos en bank, er en forhåndsgodkjent lånekapasitet som gjør det mulig for låntakeren å trekke midler etter behov opp til en fastsatt grense. Rentene påløper kun på det beløpet som faktisk er trukket, ikke på hele grensebeløpet. Kredittlinjer kan være revolverende, slik at man kan trekke, tilbakebetale og trekke igjen innenfor den avtalte grensen.

Typer og anvendelse

Kredittlinjer deles ofte mellom personlige og bedriftsbaserte former. En personlig kredittlinje fungerer som en fleksibel finansieringskilde ved behov, for eksempel til buffer mot uforutsette utgifter eller midlertidig likviditetsmuns. For bedrifter finnes ofte en kassekreditt eller lignende arbeidskapital-linje, som gjør det mulig å finansiere daglig drift og svingninger i kontantstrømmen. Kredittlinjer kan være sikre (sikret av eiendeler som pant i eiendom eller inventar) eller usikrede.

Vilkår og kostnader

Tilgjengelighet og kostnader avhenger av kredittlinjens størrelse, risiko og sikkerhet. Typiske kostnader inkluderer etablingsgebyr, årlig eller månedlig forpliktelsesgebyr, og rente på det utestående beløpet. Renten kan være variabel eller i enkelte tilfeller fast under en bestemt periode, og betalinger kan være fleksible innenfor avtalt minimum.

Fordeler og risiko

Fordeler er fleksibilitet, likviditet ved behov og at man kun betaler renter på trukket beløp. Ulemper inkluderer potensielt høyere effektiv rente sammenlignet med faste lån, kostnader ved ubeskyttet kreditt, og risiko for overforbruk hvis kredittgrensen ikke overvåkes nøye eller kontantstrømmen endres.

Regulering

Kredittlinjer reguleres av finansinstitusjoner og tilsynsmyndigheter i landet hvor de utstedes, med fokus på forbrukervern, ansvarlig utlån og risikohåndtering. I Norge ligger tilsynet hos Finanstilsynet og finansinstitusjonenes praksis følger gjeldende lover og forskrifter.