kostnadsføring

Kostnadsføring, i regnskaps- og økonomisammenheng, refererer til prosessen med å registrere kostnader i selskapets regnskapsbøker. Hovedpoenget er å klassifisere og dokumentere kostnader riktig slik at resultatet og balansen gir et pålitelig bilde av virksomhetens økonomiske stilling.

Det grunnleggende skillet i kostnadsføring er mellom kostnader som forventes å gi framtidige økonomiske fordeler og kostnader som ikke gjør det. I utgangspunktet føres kostnader som utgjør periodisk forbruk (for eksempel driftskostnader) som utgifter i den aktuelle perioden. Kostnader som gir eller forlenger eiendeler (for eksempel anskaffelser av maskiner, utviklingskostnader som oppfyller krav til egenkapitalisering under relevante standarder) kan kapitaliseres og avskrives over levetiden. Denne vurderingen følger prinsippet om periodisering og samsvar (matching) mellom kostnader og tilhørende inntekter.

Kostnadsføringen omfatter også fordeling av indirekte kostnader til produkter, tjenester eller avdelinger (for eksempel overhead). Dette skjer ofte gjennom kostnadsregnskap og fordelingsnøkler for å oppnå bedre prisfastsettelse og beslutningsgrunnlag.

Regnskapsmessig rammeverk varierer noe mellom land, men følger generelt prinsippene i aksjonærregnskap og relevante regnskapsstandarder. I Norge reguleres kostnadsføring av regnskapsloven og norske regnskapsstandarder, mens større konsern også følger internasjonale стандартer som IFRS.

Forløpet i praksis innebærer identifikasjon av kostnader, kategorisering som direkte eller indirekte, tilordning til riktig kostnadsobjekt, og avgjørelse om kostnaden skal expenseres eller kapitaliseres. Feilklassifisering kan påvirke resultat, skatteforpliktelser og beslutningsgrunnlaget.