fordelingsnøkler

Fordelingsnøkler, i regnskaps- og kostnadsstyringssammenheng, er numeriske faktorer som brukes til å fordele indirekte kostnader eller fellesutgifter til kostnadsobjekter som avdelinger, produkter eller prosjekter. Hensikten er å tildele kostnader på en måte som reflekterer ressursbruken og gir bedre beslutningsgrunnlag for prising, budsjett og ytelsesvurdering.

Vanlige fordelingsnøkler inkluderer areal (kvadratmeter) for lokaliserte faste kostnader som husleie og bygningsdrift, antall ansatte eller arbeidstimer for personalkostnader, produksjonsvolum eller maskintimer for produksjonsrelaterte kostnader, og energiforbruk eller antall transaksjoner for driftskostnader. Aktivitetbasert kostnadsfordeling (ABC) bruker driveraktiviteter som grunnlag, og kan være mer presis når ressursbruk ikke følger en enkel målestokk.

Valg av fordelingsnøkkel bør være basert på relevans, kausalitet og data tilgjengelighet. Målet er at nøkkelen avspeiler faktisk ressursbruk, være konsistent over tid og være dokumentert. Implementering innebærer identifikasjon av indirekte kostnader, valg av en eller flere egnede nøkkler, og periodisk evaluering av om fordelingen gir rettvisende resultat.

Fordelingsnøkler gir fordeler i kalkyler og beslutninger ved å gjøre kostnader mer treffsikre, men de er avhengige av pålitelige data og konkrete antakelser. Uhensiktsmessige nøkler kan skape skjevhet mellom avdelinger eller produkter og bør derfor revideres ved betydelige endringer i virksomheten.