kortikosteroidbehandling

Kortikosteroidbehandling refererer til bruk av syntetiske kortikosteroider som etterligner hormonet kortisol. De deles inn i systemiske og lokale/innhalerte preparater og brukes for deres kraftige betennelsesdempende og immundempende virkninger. Virkningen skjer primært via glukokortikoidreseptorer og regulering av ulike gener.

Systemiske kortikosteroider, ofte som tabletter eller injeksjoner (for eksempel prednison, metylprednison og dexametason), brukes ved alvorlige inflammatoriske og autoimmune tilstander, alvorlige reaksjoner og noen kreftbehandlinger. Fordelene kan være rask symptomlindring, men risikoen for bivirkninger er høy ved langvarig bruk, særlig undertrykkelse av HPA-aksen, osteoporose, vektøkning, hyperglykemi, hypertensjon, muskelsvakhet og humørendringer.

Lokale og inhalerte kortikosteroider brukes i hud- og øyesykdommer samt i astma og KOLS. Eksempler inkluderer hudspreparater som hydrokortison og betametason; inhalert medicin som budesonid og flutikason. Lokal- og inhalasjonsbehandlinger har generelt lavere systemiske virkninger, men kan gi lokale bivirkninger som hudfortynning, soppinfeksjon i munnhulen eller stemmeforandringer; ved høyere doser kan systemiske effekter forekomme.

Doser og varighet bør tilpasses sykdomsgrad og pasient, med mål om lavest mulig effektiv dose for kortest mulig tid. Ved lengre bruk er nedtrapping viktig for å unngå virkningssvikt og å la HPA-aksen komme seg. Overvåkning inkluderer infeksjonstendens, glukosemetabolisme, blodtrykk, beinhelse og vekst hos barn, samt vurdering av bivirkninger.

Spesielle hensyn gjelder gravide/ammende, barn og eldre. Ved graviditet vurderes risiko for fosteret. Langvarig behandling hos barn kan påvirke vekst. Interaksjoner med andre legemidler må vurderes av helsepersonell.