kontrollnøyaktighet

Kontrollnøyaktighet betegner i et automatisert styringssystem hvor responsen følger det ønskede referanse- eller setpunktet tett og over tid. Den beskriver evnen til å oppnå og opprettholde riktig tilstand eller verdi til tross for forstyrrelser, modellfeil og tidsforsinkelser. I praksis måles kontrollnøyaktigheten ofte som avviket e(t) = r(t) − y(t) mellom referanse og utgang.

Evaluering av kontrollnøyaktighet skiller ofte mellom evnen til å spore endringer i referansen (tracking) og å holde et konstant setpunkt (regulering). Nøyaktigheten påvirkes av målefeil, sensorstøy, aktuatormetning, ikke‑lineariteter og tidsforsinkelser i sløyfen. Vanlige ytelsesparametere i tids- og frekvensdomene inkluderer statisk steady-state-feil, overshoot, innfasingstid og settling time, samt mål som IAE, ISE og RMSE.

Årsaker til redusert kontrollnøyaktighet inkluderer modellfeil, uforutsatte forstyrrelser, begrenset aktuatorrespons, saturasjon og ikke‑lineariteter eller tidsvarierende systemdynamikk.

Forbedringer krever riktig systemidentifikasjon og kalibrering, samt valg av og riktig tuning av kontrollalgoritme. Enkle regulatorer som PID kan være tilstrekkelige i mange tilfeller, mens mer avanserte metoder som modellbasert kontroll (MPC), feedforward, anti-windup og robust eller adaptiv kontroll gir bedre ytelse under varierende forhold. Filtrering og sensorfusjon (for eksempel Kalman-filter) kan også redusere støy og forbedre tilstandsobservasjon.

Anvendelsesområder omfatter produksjon, robotikk, CNC-styring, prosessindustri og bygnings-, bil- og transportsektoren. Kontrollnøyaktighet er en sentral kvalitetsindikator i automatisering og må balanseres mot andre hensyn som hastighet, stabilitet og kostnader. I norsk fagterminologi brukes kontrollnøyaktighet ofte om evnen til å nærme seg sant målt eller ønsket verdi, mens presisjon refererer til gjentakbarhet og små variasjoner mellom målinger.