kontantknapphet

Kontantknapphet, eller mangel på kontanter og likviditet i økonomien, er en tilstand der etterspørselen etter fysisk kontanter eller generelt likviditet overstiger tilbudet. Dette kan innebære at sedler og mynter ikke finnes i tilstrekkelig omfang i sirkulasjon, eller at betalingssystem og finansielle institusjoner ikke klarer å levere likviditet i tilstrekkelig grad.

Årsaker inkluderer redusert kontantutstedelse av sentralbanken, økt preferanse hos banker og kunder for å holde reserver, økt etterspørsel under kriser eller bankruns, og endrede betalingsvaner mot digitale løsninger. Kontantknapphet beskriver også situasjoner der kreditt eller betalingssystemer ikke fungerer som normalt, selv om kontanter i fysisk form kan være tilgjengelige.

Konsekvenser kan være forsinkelser i betalinger, høyere kontantkostnader eller kostnader ved kontantinnløsning, press på små og mellomstore virksomheter og husholdninger, og potensiell svekkelse av tilliten til betalingssystemet. I ekstreme tilfeller kan likviditetsmangel påvirke pengepolitikken og den monetære stabiliteten.

Måling og tiltak: sentralbanker overvåker kontantbeholdning og den monetære basen (M0) og kan tilby likviditetsfasiliteter til banker. Tiltak omfatter økt kontantutstedelse, senking av policyrenten og midlertidige likviditetslån eller garantiordninger for å sikre betalingssystemet.

Historisk kontekst: kontantknapphet har dukket opp i finansielle kriser og perioder med systemrisiko og har vært en viktig drivkraft for aktiv likviditetsstyring fra sentralbanker.