kontaktidretter

Kontaktidretter er idretter der deltakerne i betydelig grad kan komme i fysisk kontakt med hverandre. Kjennetegnene inkluderer vanligvis utholdenhet, styrke og ofte kontaktsyner, men også teknisk kompetanse. Eksempler på kontaktidretter er fotball, rugby, ishockey, håndball, baseball, innendørs og utendørs rugby, amerikansk fotball og kriketi i bredere form.

Definisjon eller klassifisering kan variere. Det finnes både sportsgrener med moderat kontakt, som håndball og ishockey, og mer intense grener der kollisjoner og kroppskontakt er sentrale, som rugby og amerikansk fotball. I mange idretter er også beskyttelsesutstyr obligatorisk for å redusere skadefare; eksempelvis hjelm, skulderbeskyttelse og tannbeskytter i ishockey og rugby. Praksisen av kontaktidretter har også vært gjenstand for debatt om hjerneskader og hjernete. En økende forskning peker på langtidseffekter av subdødelige sammenstøt og påvirker styringen av regler og beskyttelsesstandarder. For eksempel har flere fotballforbund innført strengere regler omkring hodeslag og disiplin for eksplisitt flagering.

Historisk sett har mange kontaktidretter utviklet seg fra tradisjonelle folkelige spill. Fotball består- som et tidlig eksempel, av mange forskjellige lokale varianter som senere ble standardisert gjennom nasjonal og internasjonal organisering. Rugby har røtter i 1800-tallets engelsk skoleidræt, mens ishockey har arena i nordlige 1800- og 1900-tallets industri- og sjøområder i Europa og USA.

Klubber og ligaer fungerer som strukturer for kompetisjon, observasjon av ferdigheter og turneringer. På verdensplan arrangeres store konkurranser som verdensmesterskap i rugby, World Cup i fotball og olympiske idrettsomrade for ishockey. Disse begivenhetene fremmer både fysisk samhørighet og kulturutveksling, samtidig som sportsinnholdet er underlagt sikkerhetsstandarder og regler for fair play.